Vestgrensa – speiderhytta vår, eller slottet vårt som hytta ble kalt i tale under innvielsen. 75 år er gått siden hytta ble innviet. 75 år med et hav av speiderminner, -historier og -eventyr.

Selve speidergruppa er jo i år 95 år gammel. Med andre ord var det 20 år fra gruppas start til vi fikk Vestgrensa. I starten holdt 41. Oslo, som gruppen da het, til i Norges Kristelige Studenterforbund, Universitetsgaten 20. I 1930 fikk troppen eget patruljelokale på loftet i Fru Sussi Engers gård i Kristian IVs gate 15. I 1931 flyttet vi fra Studenterforbundet til Uranienborg menighetshus i Daas gate og holdt til der frem til 1941. Etter krigen, hvor speiderbevegelsen var forbudt fra september 1941, ble vi tilbudt å holde til i en brakke hos Frithjof Nielsen på Framnæs, Skillebekk.

Fru Sussi Enger er en av gruppas to ærsmedlemmer, utnevnt 30. november 1930.

Se hvor i byen vi holdt til før vi endte på Vestgrensa. (linke til Google Maps)

Sankt Georgsdagen, 23. april 1946 begynte sagaen om Vestgrensa. Frithjof Neslein fortalte etter speidergudstjenesten at hans mor tilbød oss brakken som vi holdt til i for en meget rimelig penge, og at vi skulle få sette den opp et annet sted på hennes eiendom, forutsatt at myndighetene tillot dette. Med sakkyndig bistand fra murmester Arne Kielland ble det besluttet å kjøpe huset, som så ble revet og lagret.

Så fulgte en strevsom tid hvor forhåpningene svingte mellom optimisme og pessimisme. Det var rundgang hos myndighetene, det var utnyttelse av bekjentes bekjentskaper, det var innsamlinger av midler. Endelig, 5. desember 1947 kommer gladnyheten fra Oslo Formannskap, og grunnen til at vi hører til på Ullevål. Oslo Kommune stiller tomten på Vestgrensa gratis til vår disposisjon.

24. april 1948 blir første spadestikk tatt på tomta, og nøyaktig seks måneder senere sto hytta ferdig til innvielse. Innvielsen ble holdt 24. oktober 1948, en strålende høstsøndag, med omtrent 300 mennesker til stede. Tidligere speidersjef, pastor Hans Møller Gasmann (også en av de som startet speiderbevegelsen i Norge tilbake i 1911) holdt andakten, og speidersjefen, sokneprest Birger Brekke, foretok den høytidelige innvielsen. Norsk Speidergutt-Forbunds hederstegn «den røde lilje» ble også under innvielsen utdelt til Fru Sussi Enger, Fru Alfhild Neslein og murmester Arne Kielland for verdifull hjelp og støtte til speidergruppa.

I jubileumsberetningen fra 1952 kan vi lese at fem år senere er det mye liv og røre på Vestgrensa hele dagen. Om formiddagen springer de små i barnehagen omkring, og om ettermiddagen yrer det av speidere – både egne ulvunger og speidere, andre tropper, speiderpiker og medlemmer av International Friendship League.

Siden den gang har det også vært mange andre som har hatt Vestgrensa som hjem. Hytta har huset Oslo Studentspeidergruppe (som nå igjen har startet opp med Vestgrensa som tidvis tilholdssted), Oslo Kvinnelige Spillforening, etter skole-tilbud, spedbarnskontroll med helsesøsterkontor på kjøkkenet.

I løpet av årenes løp ble hytta påført en del skade. Blant annet var det flere branntilløp, dels på grunn av lynnedslag, dels på grunn av speideres lek med fyrstikker. Det har vært en rekke innbrudd uten særlig utbytte for innbryterne (det siste var i 2022 under arbeidene med drenering rundt hytta, uten at tyvene fikk noe utbytte innenfra – kun litt kobber utenfra), og ruteknusing var lenge en yndet sport i distriktet. Skader på vann- og kloakknettet har vi også hatt innimellom.

Etterhvert var vår første hytte på Vestgrensa blitt for lite og dårlig. Det viste seg (heldigvis! – anmerking fra dagens gruppeleder) vanskelig å finne noe som kunne erstatte Vestgrensa. Da var det bare en ting å gjør: Bygge ny hytte. I en årrekke fra 1972 ble det arrangert loppemarkeder på Vestgrensa, og den 27. april 1978 ble hytta revet. Så snart alle gamle rester var kjørt bort begynte oppsettingen av den nye hytta.

Allerede 18. november 1978 kunne vi innvie en tidsmessig speiderhytte hvor det til og med var plass til lager, arkiv, roverhule, kjøkken og forsamlingsrom. Ullevål skoles musikkorps spilte, og det var taler ved hyttekomiteens formann Erik Goplen Andersen, Sogneprest Leif Ottersen, kretsleder Ivar Goplen Andersen, Lions Club Berg v/Erling Wesenberg, ordfører Albert Nordengen samt de engelske og norske ledere Mike Jenkyns og Arild Harjén.

Etter 25 år begynte tiden igjen å sette sine spor på Vestgrensa, og det ble på starten av 2000-tallet gjort mye arbeid med hytta. Det ble lagt nye gulv, nytt tak, roverhula ble pusset opp og nye panelovner.

I jubileumsberetningen fra 2003 nevnes også treet på plassen foran hytta. På høstens første møte i 2003 var en femårig lillesøster på klatretur i treet da kneet kilte seg fast mellom to kraftige grener. Ledere, store og små gjorde alt som stod i deres makt for å få henne løs uten å lykkes. Det hele endte med en utrykning med to store brann-/redningsbiler, politibil og ambulanse før hun uskadd kom ned fra treet. Dette fikk for øvrig ingen konsekvenser for treet.

1. juni 2015 derimot tok naturkreftene tak i treet, og det blåste over ende. Treet har vært en fin del av gruppa, symbolisert skogen i et ellers ganske urbant område – Alexander Meisdalen Sagen, til Nordre Aker Budstikke. Vi har ikke et like majestetisk klatretre nå om dagen, men ser du nøye etter utenfor hytta er det ganske tydelig hvor speidere i alle aldre sklir opp og ned gjørmen i skråningen for å nå ned til dagens klatretre.

Tiden slutter ikke å sette spor, og vi er i dag inne i sluttfasen av et rehabiliteringsprosjekt på Vestgrensa. For det meste på dugnad har vi de siste årene utført mye arbeider på hytta. Det er lagt ny drenering og grunnmuren er forbedret, det er etterisolert og lagt ny yttervegg. Taket er nytt, og vi har fått to gasskap på utsiden av hytta. Kjelleren er totalrenovert, inkludert roverhula og toalettene. Vi har også fått oss en dusj, til glede for mange leietakere. Nye vinduer og ytterdører er satt inn, og vindu i kjellerens patruljerom er utvidet til å bli rømningsvei (mulig å overnatte i rommet nå) og for mer dagslys inn til rommet. Hele det elektriske anlegget er skiftet ut – nytt sikringsskap, nye ledninger, ny belysning, nye stikkontakter og varmeovner i hele hytta. Vannmåler har vi også fått satt inn.

Roverlaget har nå flyttet inn i sin nye roverhule, og fikk før høstferien malt taket. Det mangler ikke ellers på planer for hula deres, og de er godt i gang med å innrede det etter eget ønske. Prosjektgruppa for rehabiliteringen jobber videre med det som gjenstår. Det neste som står for tur nå er rennovering av kjøkkenet. Ellers er nytt gulv og annen rennovering i første etasje på planen fremover.

Tusen takk til alle som har bidratt og bidrar i prosjektet! Takk for mange timers dugnadsinnsats så langt. Takk også til Lions Berg, Sparebankstiftelsen DNB (to ganger), Sparebankstiftelsen Bien, Elvia og [kvinnelosje] for økonomisk støtte!