Fra før har Myklabbene plantet frukttrær og bærbusker bak hytta, i tillegg til diverse annet i plantekasser. Før høstferien fikk epletreet foran hytta selskap av en rekke svartsurbærbusker. Se hvor fint det ble!

I helgen fikk vi på plass gasskap til trygg lagring av små og store gassflasker. Tusen takk til Lions Berg for støtte til dette!

Det var en gang en superhelt. Han passet på alle og jobbet hele dagen for at de rundt han skulle ha det bra. Alle var glade i han og takknemlige for jobben han gjorde, men han skjønte det ikke selv. Superhelten selv følte aldri at han gjorde nok, og forsto ikke at han var en superhelt.

En kveld han var helt utslitt og følte at ingenting han gjorde var godt nok, da møtte han sin egen superhelt. En superhelt som tok vare på han, passet på han, og hjalp han å innse hvor mye han hadde betydd for de rundt han. Det han trengte for å innse at han selv var en superhelt, var å møte sin egen superhelt.

Verden er full av superhelter som ikke selv vet at de er nettopp det. Du vet de kanskje ikke, men du er nok en superhelt du også! Vi er superhelter alle sammen, ikke for alle, men for noen. Sjansen er stor for at du er en superhelt for noen, uten en gang å vite om det selv.

I løpet av roverleiren i sommer kunne alle i stab ta «eventyr-merket» ved å skrive et eventyr om noe spennende som hadde skjedd i løpet av leiren. Deltakerne fikk samme merket for å dra på haik. Under kan dere lese eventyret til Marie og Simen i gruppeledelsen.

Den eventyrlige Havbraatt-ekspedisjonen

Det var ein heilt vanleg julidag i leirparadiset. Sola skann gjennom vindauga i stabsmessa, og velduftande rester av god lunsj byrja å tiltrekje seg insekt i forskjellige formar og fargar. Spørsmålet kom då. Det kom som lyn frå den klare himmelen utanfor teltet. «Skal du ut på Havbraatt etterpå?» Dette var fridagen. Deltakarane hadde overlatt Eldorado til oss i stab, og det var roleg i paradis. Kva skulle eg si?

Det var en middelmådig dag i juli i rovernes paradis, Eldorado. Solen hang på himmelen og vinden rusket i teltduken på stabsmessa. Jeg satt og undret på om turen på Havbraatt var noe jeg skulle ta sjansen på, siden jeg ikke er spesielt begeistret for vind, hav og seiling. Fortapt i mine egne bekymrede tanker ble jeg brått dratt tilbake til den trygge virkeligheten av at noen satte seg ned på benken ved siden av meg. Plutselig fikk jeg en strålende idé! «Blir du med ut på Havbraatt etterpå?» spurte jeg Simen, som heller ikke er så veldig glad i båt.

Kva anna enn ja kunne eg svare på dette. Så blei det slik. Eg kjende bakken bevege seg under meg. Eg såg ned, og der under mine skjelvande bein var det fortsatt grønt gras. Me var ikke ombord, og eg kjende meg allereie sjøsyk.

Han sa ja! Phew… Jeg ble litt roligere men kjente meg fortsatt ganske skjelven. Høyre fot ristet ukontrollert, så blodet i årene minnet mer om milkshake. Neste steg var å hente vindjakke i teltet. Eg veit ikke kva som kom over meg på veg til teltet for å hente jakke, men plutseleg fekk eg ein uforklarleg cravings på milkshake. Deretter gikk turen ned til Dyptvannsbrygga og Havbraatt. Jeg tok på meg en av vestene som lå på bygga og så klatret vi ombord i båten. Jeg satte meg ned og kjente hjertet banke i halsen.

Så korleis gjekk den strabasiøse reisa? Me er jo her, så det må jo ha gått bra. Eller? Ta ein ekstra titt neste gong du ser oss, for me kan jo ha returnert til paradiset som havfruer?

Endelig kunne vi dra på leir uten å tenke på avstand, antall og alt annet vi har måttet ta hensyn til de to siste somrene. Troppen deltok på sjøspeiderleir, og flere rovere har vært på nasjonal roverleir!

Fjordtarm – Norsk sjøspeiderleir 2022

Sommerens første leir var troppens sommerleir. Vi deltok på sjøspeiderleiren som i år var på Breivoll Gård i Ås kommune, innerst i Bunnefjorden, sammen med 2. Bestum Sjø. Det ble en uke full av aktiviteter både på land og til sjøs. Midt i uka var det duket for haik, og hver av patruljene våre dro på hver sine haiker. Ørn seilte til Langøyene og overnattet der, mens Måke seilte inn til Oslo og var med på bymanøver før de overnattet ved Tryvann. Av alle patruljene som dro til Oslo og deltok på bymanøveren var det faktisk Måke som gjorde det best og stakk av med seieren!

Mot slutten av uka var det også duket for markedsdag. Måke gjorde om portalen til spåkonetelt, mens Ørn stilte seg opp ved siden av med grillen, og vi kan melde om godt trykk og god inntjening for begge patruljene. Siste hele dag var det regatta, og vi var så heldige å få publikumsplass på selveste Havbraatt. (NSF sin egen seilskute, som uglene skal på tur med på ugletur i september!) Etter markedsdagen var det matkonkurranse i leiren, og hver av patruljene disket opp fantastiske tre retters middager. Ostefat – pasta carbonara – pannekaker og sommerlig salat – poke bowl – fruktsalat. Her var det Ørn sin tur til å skinne, og med sistnevnte meny var det de som stakk av med seieren her. Vi ledere var heldige nok til å få spise av begge menyer, og kan melde om at dommerne fikk et litt større smil for hver gang de kom over til gruppeområdet vårt!

Eldorado – Nasjonal roverleir 2022

Etter sjøspeiderleiren var det ikke mye pause fra leirlivet for de roverne som var med på begge leirene. Han ene dro med bil ned samme dag som Fjordtarm var over, mens han andre haiket med Havbraatt ned. Samtidig var det allerede en Folivora-rover som var på plass på Hvaler, og en til som ankom til leirstart. I motsetning til i fjor var alle Longships rovere i år stab, og bidro gjennom hele uka (og før og etter) for å skape rovernes eldorado på Tredalen leirsted i Hvaler. Det ble en kjekk uke med mye morro, forskjellige aktiviteter, seilturer med Havbraatt og mye mer.

Vi gleder oss allerede til leirsommeren 2023! Hvor vi ender opp med å dra vet vi ikke enda, men mest sannsynlig blir det en kretsleir et sted i Norge sammen med en tropp fra Australia!

Dette halvåret startet litt trått. I januar skulle vi ha vært på gruppetur til Nordhue, men for andre året på rad måtte vi avlyse turen. Vi har allikevel gjort veldig mye gøy, og her kan du lese om litt av det. Vi vil også takke UngOrg for aktivitetsstøtte som har gjort mye av aktiviteten i høst, vinter og vår mulig!

Siden nyttår har vi hatt 43 speidermøter! Flokken og pionerene har hatt fjorten møter, og flokken har hatt fire møter alene mens pionerene har vært på troppsmøte. Troppsmøter har vi hatt syv av, og patruljene våre har laget imponerende atten (18!) patruljemøter. Vi har hatt møter på Speidermuseet, i trampolinepark, på Sognsvann, andre deler av marka, på speiderhytta og enda mer. I tillegg har vi hatt to familiearrangementer, St. Georgsdagen og Longshipdagen. Vandrerne og roverne avsluttet halvåret med en egen avslutning i forrige uke med pizza, idémyldring og escape room.

Troppen var først ute med å dra på tur i år. Førerpatruljen dro på ugletur 5.-6. februar, og helgen en måned senere var troppen med på Ompliaden sammen med flere av nabogruppene våre. Flokken og pionerene dro på årets første tur til Baden i mars, og deltok senere på Ridderturnering på KRAKOSseter sammen med småspeidere fra hele Oslo. Vi sendte en patrulje fra troppen til kretskonkurransen i mai, og helgen etter ble Vestgrensa pyntet til overnattingsfest i anledning Eurovision. I Kristi himmelfartshelgen dro troppen på kanoleir til Fjorda før tur-halvåret ble avsluttet med 2010-kullstur til Øyungen.

Vi har også hatt litt aktivitet i feriene dette halvåret. I vinterferien var vi fem speidere på dagstur i Østmarka, og i påskeferien var Longship representert med to speidere på åpen speiderhytte på Solstølen, NSF sin hytte på Hardangervidda. Vi var også Longshipspeidere til stede da NSF sammen med KM-speiderne markerte Vår Dag på Birkelunden.

Og ikke minst har vi startet oppussingen av Vestgrensa, som du kan lese mer om her.

Vi er nå godt i gang med oppussingen av Vestgrensa. Det har lenge vært vanskelig å få hytta varm, og noen råtne hyttehjørner her og der, men nå skal det bli orden på det! Vi har hatt entreprenør på plass for å ordne dreneringen rundt hytta, og ellers er vi også i gang med å etterisolere veggene. Vi har en fantastisk dugnadsgjeng som stiller opp, og nå er de ferdige med tre av fire vegger. Tusen takk til alle som bidrar! Når vi er ferdige utendørs er planen å starte inne. Det elektriske anlegget skal fornyes, og nåværende og kommende rovere hadde i forrige uke en økt med idémyldring for roverhula.

Se bilder fra oppussingen:

Hvorfor går Longshipspeidere rundt og nynner på islandske og albanske sanger? Hva gjør at det er akkurat oss som får besøk av en gul ulv fra månen? Hvordan har eurovisiontur blitt et arrangement i Longship? Her er historien bak at Vestgrensa i morgen pyntes med glitter og bananer og gjøres klar til finalefest.

Vi har en pionerleder, og nå gruppeleder, i Longship som er en engasjert fan av Eurovision Song Contest. Etter å ha vært en liten plage for familien i flere år fikk han omsider med seg lillesøster inn i Eurovision-sirkuset, og plutselig hadde familien to blodfan.

Det føles som en annen verden fra en tid veldig langt tilbake, men for bare ett år siden var mye veldig annerledes. I 2020 hadde konkurransen blitt avlyst, og vi fikk dessverre aldri se Ulrikke og Attention på scenen i Rotterdam. I 2021 så det lysere ut, og konkurransen kunne arrangeres med strenge smittevernstiltak. Det var derimot et problem. På terminlisten til pionerene var det jo planlagt pinseleir. Pionerlederen hadde ikke innsett at selveste Eurovisionfinalen var på selveste pinseaften, og plutselig krasjet de to lidenskapene. Hva ble løsningen? Jo, å invitere med lillesøster på speidertur og love en skikkelig finalefest.

Pandemien skulle ikke gjøre jobben lettere, og da vi dro på tur fredagen måtte vi enda forholde oss til smittevernsregler som forbød innendørs aktivitet. Den regelen ble nemlig lettet på først 36 timer etter vi var hjemme fra leir. Litt irriterende, men reglene måtte vi jo overholde. Heldigvis hadde vi ikke planlagt å gå langt, for med to ledere og fire speidere hadde et partytelt, prosjektor, festpynt, mat og ellers vanlig turutstyr blitt alt for tungt å bære med seg.

Hele finaledagen var fokuset på Eurovision. Musikken gikk på repeat. Teltet ble pyntet. Speiderne ble pyntet. TIX-kostyme ble tatt på. Og det ble filmvisning av The Eurovision Saga før middag. Selve finalen ble feiret med mye godt, stemmeskjema ble flittig brukt og favorittene våre heiet frem.

Pinseleiren ble en stor suksess, og ikke minst Eurovision-lørdagen. Søsknene Halderaker Husby var også veldig fornøyde og helt enig om at dette måtte vi gjøre igjen! I år trenger vi heldigvis ikke forholde oss til smittevernsregler og kan invitere hele troppen til fest på Vestgrensa og det som forhåpentlig blir en ny tradisjon.

Og slik er altså historien om hvordan Eurovision har endt opp på terminlisten vår.