I løpet av roverleiren i sommer kunne alle i stab ta «eventyr-merket» ved å skrive et eventyr om noe spennende som hadde skjedd i løpet av leiren. Deltakerne fikk samme merket for å dra på haik. Under kan dere lese eventyret til Marie og Simen i gruppeledelsen.

Den eventyrlige Havbraatt-ekspedisjonen

Det var ein heilt vanleg julidag i leirparadiset. Sola skann gjennom vindauga i stabsmessa, og velduftande rester av god lunsj byrja å tiltrekje seg insekt i forskjellige formar og fargar. Spørsmålet kom då. Det kom som lyn frå den klare himmelen utanfor teltet. «Skal du ut på Havbraatt etterpå?» Dette var fridagen. Deltakarane hadde overlatt Eldorado til oss i stab, og det var roleg i paradis. Kva skulle eg si?

Det var en middelmådig dag i juli i rovernes paradis, Eldorado. Solen hang på himmelen og vinden rusket i teltduken på stabsmessa. Jeg satt og undret på om turen på Havbraatt var noe jeg skulle ta sjansen på, siden jeg ikke er spesielt begeistret for vind, hav og seiling. Fortapt i mine egne bekymrede tanker ble jeg brått dratt tilbake til den trygge virkeligheten av at noen satte seg ned på benken ved siden av meg. Plutselig fikk jeg en strålende idé! «Blir du med ut på Havbraatt etterpå?» spurte jeg Simen, som heller ikke er så veldig glad i båt.

Kva anna enn ja kunne eg svare på dette. Så blei det slik. Eg kjende bakken bevege seg under meg. Eg såg ned, og der under mine skjelvande bein var det fortsatt grønt gras. Me var ikke ombord, og eg kjende meg allereie sjøsyk.

Han sa ja! Phew… Jeg ble litt roligere men kjente meg fortsatt ganske skjelven. Høyre fot ristet ukontrollert, så blodet i årene minnet mer om milkshake. Neste steg var å hente vindjakke i teltet. Eg veit ikke kva som kom over meg på veg til teltet for å hente jakke, men plutseleg fekk eg ein uforklarleg cravings på milkshake. Deretter gikk turen ned til Dyptvannsbrygga og Havbraatt. Jeg tok på meg en av vestene som lå på bygga og så klatret vi ombord i båten. Jeg satte meg ned og kjente hjertet banke i halsen.

Så korleis gjekk den strabasiøse reisa? Me er jo her, så det må jo ha gått bra. Eller? Ta ein ekstra titt neste gong du ser oss, for me kan jo ha returnert til paradiset som havfruer?